Bokmålsordboka
blekhet, bleikhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en bleikhet | bleikheten | bleikheter | bleikhetene |
en blekhet | blekheten | blekheter | blekhetene | |
hunkjønn | ei/en bleikhet | bleikheta | bleikheter | bleikhetene |
ei/en blekhet | blekheta | blekheter | blekhetene |
Betydning og bruk
det å være blek (2)
Eksempel
- symptomer som slapphet og blekhet